historie

Kennel Toxaris

 

Rasestandard

 

Gruppe 3, terrier

 

 

opprinnelsesland/hjemland: Storbritania

 

Helhetsinntrykk: glatthåret, velbalansert med stor styrke i forhold til størrelsen, aktiv og bevegelig

 

Adferd/ temperament: Tradisjonelt med ukuelig mot og fast vilje. Meget intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Freidig, fryktløs og fullstendig pålitelig.

 

Hode: Kort, dypt i hele sin form

 

Skalle: Bred

 

Stopp: Markert

 

Nesebrusk: Sort

 

Snuteparti: Kort

 

Lepper: Stramme og tørre

 

Kjever/ tenner: Sterke kjever. Store tenner, skal sitte rett i kjeven. Perfekt jevnt saksebitt, komplett tannsett

 

Kinn: Meget utpreget kinnmusklatur

 

Øyne: Fortrinnsvis mørke, men kan til en viss grad stå i forhold til pelsfargen. Runde, middels store, plassert slik at de ser rett fremover. Mørke øyelokksrender.

 

Ører: Rosenører eller halvt stående ører, ikke store eller tunge.

 

Hals: Muskuløs, temmelig kort, renskåren, gradvis bredere mot skuldrene.

 

Forlemmer:

 

Helhetsinntrykk: Rette, god benstamme. Temmelig bredt plassert uten svakhet i mellomhendene, herfra vil potene svinge litt utover.

 

Skulder: Godt tilbakelagt

 

Albue: Uten løshet

 

Poter: Kraftige tredeputer, sterke og middels store. sorte klør på helfargede hunder.

 

Kropp: Kompakt

 

Overlinje: Rett

 

Bryst: Bredt, dypt, godt buede ribben, muskuløs og godt definert.

 

Hale: Middels lang, lavt ansatt hale, avsmalnende til en spiss og båret temmelig lavt. Skal ikke krølles, kan sammenlignes med et gammeldags pumpehåndtak.

 

Baklemmer:

 

Helhetsinntrykk: Meget muskuløse. Parallelle sett bakfra.

 

Knær: Velvinklede

 

Haser: Korte

 

Poter: Kraftige tredeputer, sterke og middels store. Sorte klør på helfargede hunder.

 

Bevegelser: Frie, kraftfulle, ledige og uanstrengte. Parallelle bevegelser sett både forfra og bakfra. Tydelig fraspark bak.

 

Pels:

 

Hårlag: Glatt, kort og tett.

 

Farge: Rød; fawn; hvit; sort; blå; eller enhver av disse fargene kombinert med hvitt. Enhver nyanse av brindle med eller uten hvitt.

 

Størrelse og vekt:

 

Mankehøyde: 35,5- 40,5 cm, i forhold til vekten.

 

Vekt: Hannhunder: 12,7- 17 kg

Tisper: 11- 15,4 kg

 

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

 

Grove feil: Ører helt hengende eller stående

Black and tan, leverfarget

 

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på agressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

 

Obs: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

 

Staffens historie

 

Beskrivelse:

 

Staffordshire Bull Terrieren er kjent for sin store styrke i forhold til sin størrelse. De er kompakte og muskuløse, men også aktive og atletiske. Rasen er den 5 mest poppulære rasen i England, hvor den opprinnelig kommer fra, er også den eneste rasen som har "100% pålitelig " i rasestandarden sin. Videre er den også 1 av 2 raser, av over 190 kjente raser registrert i The kennel Club, hvor det står i rasebeskrivelsen at dem passer til barn også.

 

 

Historien:

 

Rasen eksisterte for første gang på rundt 1700 tallet. Når oksehetsing minsket i poppularitet, ble det nødvendig og utvikle, en hund som hadde et lengre og mer slagkraftig hode enn Bull Doggen, også kombinert med mer styrke, og at den ble mer atletisk. Derfor tror man at Staffordshire Bull Terrieren, oppsto fra datidens Bull Dog, kombinert med nytt terrierblod. Denne krysningen produserte, det dem kalte Bull&Terrier eller Pit dog.Disse hundene var kjent for deres mot og utholdenhet, og på tross av deres råhet/villskap i Pitt`en, var dem utmerkede kjæledyr, og god mot barn. Det var ikke uvanlig at en sterkt skadet hund ble bragt hjem, i en barnevogn sammens med en baby. Selv om hundekamper og andre barbariske "underholdninger" var avholdt av aristokratiet- Lord Camelford eide en berømt hund kalt Belcher, eide også de fattigste familier kamphunder. Pit Dogèn var også en favoritt blandt gruvearbeidere og stålarbeidere, og var utbredt/rådende blandt "opphavsmennene" av "The Black Country", hvor hundene ikke bare sloss for underholdningen sin del, men også bidro arbeidsmenn, med kjært tilkommen ekstra inntekt, når dem sloss mot grevlinger eller drepte rotter. Introduksjonen av "the Human Act" i 1835, gjorde all dyrehetsing og hundekamper ulovlig. En gruppe menn i Staffordshire området bestrebet seg for og bevare denne rasen, ved og introdusere den for utstillingsverden. Etter mye diskusjon ble rasestandarden skrevet, den beskrev hundens fysiske attributter. Og hundene fikk da navnet Staffordshire Bull Terrier, for og skille dem fra den Engelse Bull Terrieren. Staffen ble offisielt registrert i The kennel Club i 1935, og den aller første utstillingen for denne rasen var i august 1935, på Cradley Heath i West Midland, hvor 60 tisper og hanner ble stillet. Moderklubben ble kallt The Staffordshire Bull Terrier club, og det er nå 18 klubber i Storbritania og Nord Irland. De strekker seg fra Nord i Skottland til Vest i England. Rasen oppnådde Championchip status i 1938, og cert ble utdelt for første gang på Birmingham National. De to første som oppnådde Championat i rasen var: Ch Gentleman Jim og Ch Lady Eve. Populariteten av denne rasen har nå spredt seg utover, med veletablerte raseklubber i mange land, inkludert Australie, Irland, Frankrike, Tyskland, Holland, Spania og USA for og nevne noen. Opp gjennom årene har staffen blitt en suksessfull utstillingshund, og høyt presentert i terriergruppen, hvor dem innimellom har det høyeste antall påmeldte på utstillinger, og av og til blir best i gruppa og best in show.Det viktigste av alt: Staffen har blitt et populært kjæledyr, og fremdeles beholdt, generasjon etter generasjon, sitt mot, utholdenhet og best av alt, deres hengivenhet for mennesker og da spesielt barn.