sykdommer sbt

Kennel Toxaris

 

 

Sykdommer hos Staffordshire Bull Terrier

 

 

 

 

 

 

L2-HGA L2 hydroxyglutaric aciduria

 

 

 

 

 

 

I løpet av de siste årene har et lite antall staffer blitt diagnostisert med en stoffskiftesykdom som har fått navnet L-2 hydroxyglutaric aciduria eller L-2 HGA. Denne sykdommen har vist seg på ulike måter der hunder har vist adferdsendring, demens (stirrer ut i luften, legger seg til under bord og i kroker, bortfall av lydighet og husrenhet), nervøs tilstand med sterke anfall, intoleranse, ataksi (ukoordinerte bevegelser), skjelvinger og muskelstivhet. Hunder fra ulike blodlinjer er blitt angrepet og antall hunder som har fått diagnosen har økt. Sykdommen (og lignende sykdommer, L2- HGA) er også funnet hos mennesker, også svært skjelden, men allikevel ødeleggende for de familier som er rammet. Sykdommen har en recessiv arvelighet, som betyr at begge foreldre må være bærere av det defekte genet for at avkommene skal bli rammet.

 

hundene kan være:

 

CLEAR: Fri. Har to normale kopier av genet, og vil ikke utvikle sykdommen.

 

CARRIER: Bærer. Har en normal kopi av genet og en mutert kopi, og vil ikke utvikle sykdommen, men gi videre genet til 50% av avkommet sitt (i snitt). Bærere kan altså parres med frie hunder uten at avkommet vil utvikle sykdommen.

 

AFFECTED: Rammet. Har to kopier av det muterte genet. Hunden vil utvikle sykdommen, og begge foreldrene vil være bærere.

 

Alle avlsdyr bør være testet om man ikke vet foreldrenes status. Er foreldrene fri, er også avkommene genetisk frie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PHTVL/ PHPV (persistent hyperplastic tunica vaskulosa lentis/ persistent hyperplastic primary vitroeus:

 

Dette er en øyensykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6 uker for og få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv.

 

 

 

 

 

 

HC (juvenile Hereditary Cataract):

 

Hc er en progressiv tilstand som betyr at, selv om valpen ikke er født med det så vil det ved ungdomsstadiet (hovedtyngden av tilfellene vil starte ved 6-8 måneders alder eller senere, kan også forekomme ved tidlig valpestadie) og vil videreutvikles til hunden blir blind. Tilstanden er tosidig, og dette betyr at begge øyer vil bli rammet. HC er ingen ny sykdom på rasen, men har eksistert i over 30 år.

 

Arvgangen på HC er betinget av at både mor og far er bærere for at valpen skal bli rammet. frem til nå (1/1-06) har avlsanbefalingene vært at både mor og far skal være øyenlyst ved 12-18 måneders alder (erfaringsmessig hvis hunden ikke har HC ved 18 måneders alder så vil den heller ikke utvikle det) Dette har kun sikret at rammede hunder ikke har blitt benyttet, man har ikke kunnet si noe om de har vært bærere eller ikke. Fom 1/1-06 har det nå blitt tilgjengelig en DNA test som stadfester tilstanden til hunden. Dette gjør det nå mulig å sikre at man ikke parer bærer med bærer og dermed avler rammede hunder som blir blinde.

 

Hundene vil være:

 

CLEAR: Fri. Har to normale kopier av genet, og vil ikke utvikle sykdommen.

 

CARRIER: Bærer. Har en normal kopi av genet og en mutert kopi, og vil ikke utvikle sykdommen, men gi videre genet til 50% av avkommet sitt (i snitt) Bærere kan altså pares med frie hunder uten at avkommet vil utvikle sykdommen.

 

AFFECTED: Rammet. Har to kopier av det muterte genet. Hunden vil utvikle sykdommen, og begge foreldrene vil være bærere.

 

 

 

 

 

 

 

DEMODEX

 

 

Huden er hundens største og viktigste organ. Den beskytter hundens indre organer og den er utstyrt med nerveceller som gjør at den tåler kulde, varme, smerte etc. Demodex canis (hårsekkmidd) er 0.2 mm lang, sigarformet og lever i hårsekkene. Hårsekkmidden er en ektoparasitt som alle hunder har på kroppen. Den er ikke farlig for friske hunder. Demodikose er det vi kaller hudsykdommen, der demodexmidden tar overhånd. Tisper overfører middene til valpene i løpet av de tre første dagene. I løpet av 16 timer kan man finne hårsekkmidd på valpene. Det er først når hunden har svekket immunforsvar at demodexmiddene kan slå ut på hunden.

 

Det er to typer demodikose:

 

Lokalisert form: -godartet-spontan helbredelse

 

Generalisert form: vedvarende hudproblem-arvelig defekt i T-cellen-klarer ikke og kontrollere midden.

 

 

Symtomer på Lokalisert demodikose:

* 1-5 begrensede ovale hudløse partier

* Fremtrer på hode, forbein og bryst

* Dukker opp på valper i 3-6 mnd alder

* Spontan helbredelse. De trenger derfor ingen behandling. Hvis demodikosen ikke gir seg innen hunden er mellom 12-14 mnd, er det mulig den har gått over til generalisert form.

 

 

Symtomer på generalisert demodikose:

 

* Når det er flere enn 5 lokaliserte forandringer.

* Hårløse flekker på større deler av kroppen, enn på den lokaliserte demodikosen.

* Deles inn i 4 typer: juvenil generalisert demodikose, voksen generalisert demodikose, generalisert potedemodikose og generalisert ortodemodikose.

 

 

Juvenil generalisert demodikose:

 

* Videre utvikling av lokalisert demodikose

* skjelden at den dukker opp på hunder over 15 mnd.

* Uavhengig av kjønn.

* Korthårsraser er spesielt utsatt.

* Man behandler kun områdene som er utsatt, ikke hele hunden.

 

 

Voksen generalisert demodikose:

 

* Kan være en fortsettelse av juvenil generalisert demodikose.

* Kan oppstå spontant.

 

Generalisert Potedemodikose:

 

* Kronisk

* Dukker opp på alle 4 poter

* Får ofte bakterielle infeksjoner.

 

generalisert Ortodemodikose:

 

* Hunden får lett ørebetennelse.

 

Diagnose stilles:

 

* Dype hudskrap der hunden legges i full narkose.

* Man bløter huden til hunden med parafin og skraper i de hårløse områdene med et skalpellblad. Man skraper helt til man kommer ned til kjøttet og presser på huden som en kvise for og få ut talg. Dette gjør vondt for hunden, derfor narkose.

 

Behandling av Lokalisert demodikose:

 

* God foring. Godt for er veldig viktig for hunder.

* Behandles med medisin shampoo/gel

* Hvis infeksjon forekommer bruker man antibiotika.

* Skraping bør gjentas etter 4-6 uker etter den første prøven (hvis den var positiv). Man fortsetter med dette til prøvene blir negative.

 

 

Hunder med lokalisert demodikose kan brukes i avl.

 

 

 

 

 

Behandling av Generalisert demodikose

 

Juvenil demodikose:

* Hunden klarer selv og ta seg av sårene. Bør likevel passes på slik at den ikke slikker for mye.

* Eventuelle betennelser dempes med antibiotika

 

Voksen generalisert demodikose:

 

* Denne typen demodikose kan komme av dårlig immunforsvar, men bør også sjekke om det feiler hunden noe annet, slik som kreft, hormonforstyrrelser m.m.

a- bade hunden med Amitrazol hver 14 dag, etter at man har vasket den med medisinsk shampo. Dette må gjøres ute. (sterke saker)

b- Ivomec kan benyttes, men man må gjøre dette på eget ansvar, da det er sterkt. Collie-raser er sensitive for Ivomec og kan i verste fall dø av det.

c- Interceptor-tabletter- Dette er et godt alternativ. Desverre er det veldig dyrt. Hunden skal gå på dette i 3 mnd.

d- Tisper bør steriliseres. Tispenes immunforsvar svekkes under løpetiden og innbildt svangerskap, og hunden kan få økt utbrudd av demodikose. Hannhunder kan kastreres for og sikre at de ikke går videre i avl.

 

 

Generalisert Potedemodikose:

 

* Behandles med bad med medisinsk shampo.

 

Generalisert Ortodemodikose:

 

* Amitraz blandes og dryppes i øret

 

Gode måter og forbedre en syk hunds liv:

 

* Sterilisering

* Foring er viktig. Bruk et godt for. Tilsett gjerne lakseolje, selolje og antioksidanter (for eksempel blåbær kapsler)

* Jevnlig parasitt behandling

* Jevnlig vaksinering

* Ikke benytt medisiner som reduserer immunforsvaret, for eksempel kortison.

 

Hold valpen frisk:

 

* Gi valpen valpefor

* Unngå stress

* Hold den god og varm

 

 

Hunder med generalisert demodikose skal IKKE brukes i avl. Samme gjelder foreldre og kullsøsken også

 

 

 

HD (hofteledds dysplasi)

 

Hofteledds dysplasi(HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene og kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Årsaken til utvikling av HD skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Det finnes ulike grader av denne defekten: FRI (A), FRI (B), SVAK GRAD (C), MIDDELS GRAD (D), STERK GRAD (E)

 

 

 

 

 

AD (ALBUELEDDS DYSPLASI)

 

Albueledds dysplasi (AD), også kalt albueleddsartrose(AA). Begge brukes som en samlebetegnelse på flere feilutviklinger som kan skje i leddbrusken i albueleddet hos hund. AD er en feilutvikling i albueleddet, men AA er forkalkninger som oppstår som følge av slik feilutvikling. AA kan også komme av andre faktorer. AD vil etterhvert gi smerter og forkalkninger (artroser). Alvorligheten av symptomer avhenger også av graden av feilutvikling og miljøfaktorer. AD er arvelig belastet, noe som spesielt utsetter i stor grad om det skal avles på hunder som alt er diagnostisert med sykdommen. Norsk kennel klubb har derfor innført spesielle retningslinjer for hunder med AD som er stambokført i stambokregister, blandt annet med hensyn til avl. Det finnes ulike grader av denne defekten: FRI (A), FRI (B), SVAK GRAD (C), MIDDELS GRAD (D), STERK GRAD (E)